Today’s post comes to us from Cynthia.
Every April for the past 11 years I have gone to a weekend Norwegian language camp for adults at Concordia Language Camp near Bemidji MN. Last year one of the attendees gave a presentation on the Norwegian poet Olav Hauge with several references to Robert Bly’s translations. So this past April I volunteered to do a little presentation about my friendship with Robert (and Ruth) and tell three fairy tales.
I met Ruth and Robert when they first moved to Moose Lake, MN, in 1980…a town just down the road from Mahtowa, where I live. Many of our first conversations were about fairy tales. On Robert’s 63rd birthday, Ruth organized us to do an enactment of “Vasalissa the Beautiful” as a gift for him. It is a Russian fairy tale that features Baba Yaga, a witch who lives in a house that revolves on a chicken leg. I played the witch. We had recently butchered chickens and I used rooster legs for my hands. Robert fell asleep. When he woke up he asked to keep the legs.
In 1984 while traveling around Ireland on a tour with Robert, Ruth and Gioia Timpanelli, I was mesmerized by Gioia’s telling of the Irish legendof Diarmuid and Grania.
Sometime around 1986 or so, Robert began an annual Valentine’s Day free reading in Moose Lake. He read his poetry;, he read other poets’ poems. And he almost always told a fairy tale.
So started me on my love affair with fairy tales. But then Ruth and Robert moved to Minneapolis so I had to learn to tell the fairy tales myself. I loved telling them to children when I taught day care, but this year I discovered that telling them to adults is equally fun. At Norwegian camp I told three of my favorite Asbjørnson and Moe tales: Askeladden (The Ash Lad), Lurvehette (Tatterhood), and Tre Bukkene Bruse. I told the first two in English, the third in Norwegian. For fun, I am sharing Tre Bukkene Bruse with you in the Norwegian, because it is such fun to tell it that way and I trust you will recognize the story from your childhood even if you don’t know norsk.
Tre Bukkene Bruse
Det var engang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukkene Bruse. På veien var det en bro over en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft.
Først så kom den yngste Bukkene Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
“Hvem er det som tripper på mi bru?” skrek trollet.
“Å, det er den minste Bukkene Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet,” sa bukken, den var så fin i målet.
“Nå kommer jeg og tar deg,” sa trollet.
“Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukkene Bruse, han er mye større.”
“Ja nok,” sa trollet.
Om en liten stund så kom den mellomste Bukkene Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
“Hvem er det som tripper på mi bru?” skrek trollet.
“Å, det er den mellomste Bukkene Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet,” sa bukken; den var ikke fin i målet, den.
“Nå kommer jeg og tar deg,” sa trollet.
“Å nei, ta ikke meg, men bi litt, så kommer den store Bukkene Bruse, han er mye, mye større.”
“Ja nok da,” sa trollet.
Rett som det var, så kom den store Bukkene Bruse.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!
“Hvem er det som tramper på mi bru?” skrek trollet.
“Det er den store Bukkene Bruse,” sa bukken, den var så grov i målet.
“Nå kommer jeg og tar deg,” skrek trollet.
“Ja, kom du! Jeg har to spjut, med dem skal jeg stinge dine øyne ut! Jeg har to store kampestene, med dem skal jeg knuse både marg og bene!” sa bukken. Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo sund både marg og ben, og stanget ham utfor fossen; og så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå.
Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.
What was your favorite childhood fairy tale? Do you have a favorite now?